mandag 14. desember 2009
søndag 13. desember 2009
Kilde:http://www.expedia.no/pub/agent.dll?qscr=fexp&flag=q&city1=Oslo&citd1=Hanoi&date1=12.1.2010&time1=362&date2=12.2.2010&time2=362&cAdu=4&cSen=0&cChi=0&cInf=&infs=1&tktt=&ecrc=&eccn=&qryt=1&load=1&rdct=1&rfrr=-36034&eapid=327-30035

Kilde for bildet:http://images.google.com/url?source=imgres&ct=ref&q=http://www.reallynatural.com/archives/2008/05/&usg=AFQjCNHn6z_BA-uoHX6OXVUYGAI0q3mIFQ
fredag 11. desember 2009

Linh Son Temple Written by: Ole Martin
Now we have dropped into the city Da Lat, and we have decided to visit the Linh Son temple, witch we have read a small text about in our tourist guide book for Vietnam. When we went to the temple we saw a man. He said that ha was employed at the temple. For know a little more about the temple before visiting, we decided to interview the man.
We asked the man if he could tell us something about witch region the temple belongs to. He said: “The temple belongs to the Buddhist region, witch is the main region in Vietnam”, he told us.
We asked the man if he could tell us about in witch city or town the temple is placed. He said:
“The temple is placed on a hill north-west for Da Lat city, and it’s built in classic Asian style”, he told us.
We have read something about there is a statue in the middle of the hall, inside the temple. We asked the man if he could tell us something about who the statue depicts. He said:
“The statue depicts Gautama Buddha”.
When we’re talking about the statue, we asked him to tell how heavy the statue is? He said:
“The statue weighs about 1250kg”, he told me.
We were wondering if the man could see the beautifully ornaments at the roof from our position, and we asked him:” what are the ornaments going to imagine”? He said:
“The ornaments are going to imagine dragons”.
We asked the man if he could tell us something about if the temple is popular or not. He said:
“The temple is an elegant and popular tourist attraction in the tourist, resort city, Da Lat.
So now do we now a little more about the temple, and we hope that will help us to understand more when we’re visiting the temple.

The first day in Ho Chi Minh City we went to Ho Chi Minh museum. We grabbed a taxi. The building was made of stone. We went inside and started to look around. I saw a man behind the desk and decided to interview him.
-Excuse me sir, may I ask you some questions?
-Yes, of course, but you have to be quick because I have a lot to do.
- Thank you sir. First, I would like to ask you what are you working as here in Ho Chi Minh museum?
-I’m a guide. I take people in groups of 15 and guide them around the museum. It’s a really exciting job.
-Interesting, Do you like your colleges?
-Oh yes, they are all really nice. We are a really good theme.
-What do you like best about your job?
-oh, that’s a hard question because I love everything about my job, but I have to say all the people I’m meeting from countries all over the world.
-When you say this, are many of the visitors, foreign tourists?
-oh yes, it’s a lot of foreign tourists here, but it’s also a lot of people from Vietnam. They come from all over the country to see this museum. It’s a famous museum. It’s not a lot of people from Norway, but its far away, you are from Norway aren’t you?
-Yes I am.
- I heard it when you talked on the phone.
- You are a guide here on Ho Chi Minh museum so of course you know a lot about this place, who was actually Ho Chi Minh?
-oh, I get that question a lot. Ho Chi Minh was a Vietnamese Communist Revolutionary and statesman who was prime minister from 1946-1955 and president from 1945-1969 of the Democratic Republic of North Vietnam.
- Ok. Was he a good prime minister and president? Did people like him?
-Yes he was a great prime minister and president, but unfortunately he died in 1996.
- I can’t wait to see the museum, maybe you could guide me around?
-Yes, of course, but not today. I have an appointment.
-Ok. Then I’ll see you tomorrow and thank you very much for the interview sir.
Written by Celine

When we were planning our trip to Vietnam, it was important to us to visit a school, so that we could see how the conditions are here. We decided to split up, I chose going to a school in Hanoi.
My plan was to interview the principal, but when I entered his office, he was too busy to answer any of my questions. But luckily, I found a class room and a female teacher who was willing to answer them.
-Hello.
-Hi, she says. Her English is surprisingly good.
-So you are a teacher here in Hanoi? How are the conditions here? Do they pay you enough?
-Poorly, none of the teachers here at the school are happy with the situation at this moment. The only one who earns enough money to afford a place to live, is Mr. Knsyhu, the principal. And every time one of us asks for more money, they punish us all by throwing away our daily amount of food, which by the way isn’t very much.
-You have no place to live? But where do you sleep at night?
-I am lucky to have a sister in the middle of Hanoi. She lets me sleep on the coach every night, so don’t feel sorry for me. Mrs. Jliguji, at the second hand, lives at the bus station. Poor woman…
I ask her about her relationship to her pupils, and she continues talking about how sweet they are and how they support her through these hard times.
-What do you teach the children?
-I teach them English.
-Do they learn quickly?
-Yes, I think so. Most of them watch a lot of television at home, so I think their average is quite high for the age.
-Do they get grades at such a young age?
-No, in Vietnam we have our own system. The pupils get ranked on a list as number 1, 2 and so on.
-But what do they think about that? Doesn’t a list encourage the children to believe that someone are worth more than others?
-Not as far as I know. I think they all know that not everyone can be at the top of the list and they respect each other, she says. I am not sure if I agree, but I don’t want to be rude, so I don’t say anything.
-If you could do whatever and live wherever you wanted, what would your life be like?
-Even though I am strongly committed to my pupils, I probably would have moved to a richer country in the north, like Norway. I would have chosen studying architecture, but I don’t regret any of the choices I’ve made here in life. My life is great; I am healthy, I have a supporting family, and I still have many years in front of me. Who needs more than that?
-Thank you for the interview. Have a nice day! She smiles a friendly smile and returns to her pupils.
Written by Julie
mandag 7. desember 2009
Når vi skal til Vietnam tenkte vi at vi vil finne litt mer ut om ressursene og om de er rike. Vietnam har en del gode naturressurser, men de har ikke råd til å utvinne dem. For eksempel må de selge råoljen sin billig til utlandet. Mesteparten av befolkningen driver med jordbruk, noe som har ført til nedhugging av regnskogen.
60 % av landets befolkning driver med landbruk. Selv om en så stor andel av landets befolkning driver med landbruk er bare 20 % av landets areal dyrkbart. Siden det bor så mange i Vietnam har de blant verdens minste tilgjengelighet på dyrkbar jord. Du kan vel tenke deg at 60 % av nesten 87 millioner driver med landbruk, og kun 20 % av et ikke så altfor utstrekt land er dyrkbart. Da blir det trangt om plassen. To tredjedeler av det som dyrkes er ris. Det gjør Vietnam til et av verdens største eksportører av ris. Etter ris er den viktigste ressursen fiske.
Landet er også ganske rike på ressurser som olje, gass, jernmalm, bauxitt og kull. Men for å utvinne disse ressursene trengs det mye elektrisitet, noe som landet er veldig fattige på. Vietnam har ikke kjernekraftverk som de kan produsere strøm med. Den strømmen de produserer kommer fra gass, kull og vannkraftverk, og vannkraftverkene er den viktigste energikilden. For å skille råoljen trengs det raffinerier, noe som landet har veldig lite av. Vietnam har rett og slett ikke råd til raffinerier. Dermed må Vietnam importere dyr bensin og oljeprodukter fra utlandet, mens sin egen råolje selger de billig til andre land. Siden de ikke kan skille råoljen må den selges billig. Tenk så mye mer penger Vietnam hadde hatt hvis de hadde mulighetene til å utvinne ressursene sine.
1/3 av landets areal er skog, men bare 2 % av dette er tettbevokst, siden resten har blitt hugd ned til formål for brensel og landbruk. Dette kan føre til flom, jordras, oversvømmelser og klimaendringer ellers i verden. Regnskogen tar opp store deler av verdens CO2 utslipp, og hvis den hugges ned blir ikke like mye utslipp tatt opp.
Trykk her for å sammenligne priser.
torsdag 3. desember 2009

We have just arrived in Vietnam. We are staying here in Hanoi for the next five days. We are going to visit a primary school to see how the schools are here in the main capital, and one day we are going on a daytrip to Halong bay, which is the most popular tourist atraction in Vietnam. We have ordered a tourguide to guide us through the caves and islands. We are also going to spend some time on shopping. After five days in Hanoi, we are going to the coast and stay there for a couple of days and just relax. After we have realexed by the coast, we are going to the famous city of Ho Chi Minh where we are visiting the Ho Chi Minh museum. Ho Chi Minh was a president in North-Vietnam from 1954-1969.
En travel gate i Hanoi.
Reisen har begynt
Hei, nå har drømmereisen vår begynt, og vi skal til å gå om bord på flyet. Vi skal mellomlande i Paris og deretter dra til Vietnam. Vi gleder oss veldig til å komme frem, men det er en veldig lang flytur. I Vietnam skal vi se på kulturen de har der og besøke turistattraksjoner og skoler. Vi har tenkt å dra rundt i forskjellige deler av landet, som Hanoi og steder på sørkysten. Vi har allerede booket hoteller som vi kan bo på. Vi har ca. 200kr pr pers hver dag. Hotellene i Vietnam er veldig billige, så det skulle gå fint. Vi gleder oss!
Vårt førsteinntrykk av Hanoi var en meget folksom by. Det er mennesker overalt; selgere og ungdommer på motorsykler. Spennende dufter av mat møter oss fra alle kanter mens vi spaserer nedover en travel gågate på leting etter et sted å spørre om veien til hotellet vårt. Vi ser godt at Vietnam ikke er et så veldig rent land. Det ligger mye søppel og dritt rundt omkring. Selv om det er noen restauranter som har valgt å spesialisere seg på turister, virket hovedstaden generelt ganske uberørt av turisme.
Fra juni til august kan det regne så mye at det oppstår oversvømmelser. Nå er det vinter i Vietnam, noe som ikke merkes så mye i andre deler enn nettopp Nord-Vietnam, som vi er i. Det passer oss egentlig ganske fint, for da slipper vi den intense sommerheten. Vinteren merkes litt her i nord med en temperatursynkning, men det stopper ikke oss, vi er vant til kulden og har tatt med oss noen varme gensere. Gjennomsnittstemperaturen her i Nord-Vietnam om vinteren er 17 grader celsius. Ikke spesielt kaldt for oss nordmenn, men en vietnameser vil si at det er ganske så kjølig.
Etter anvisning fra en innfødt klokkeselger som ikke har noe imot å få praktisert engelsken sin, fortsetter vi nedover den folksomme gågaten før vi tar til venstre ved et stort fruktmarked. Vi rekker å legge merke til et par merkelige frukter og grønnsaker som vi aldri har sett før, men da de ville fruktselgerne så godt som kaster seg over oss, bestemmer vi oss for å skynde oss videre.
Nå som vi har gått et stykke, er vi rimelig slitne. Vi er kommet til utkanten av byen. Her er det langt mindre motorsykkeltrafikk og så godt som ingen selgere. Vi får plutselig øye på en stor bygning, og selv om velkomstskiltet er på vietnamesisk, skjønner vi at dette må være hotellet vårt.
Fra hotellvinduet vårt har vi utsikt til en stor, grønn slette. Der vokser det rhododendroer så store som trær, bambus og hundrevis av orkideer. Dette er visst en typisk slette i Vietnam. Vietnam ligger jo i den tropiske klimasonen, så det skal ikke være så vanskelig å dyrke trær og planter. Vi har lest i en reisehåndbok om Vietnam at det finnes mange dyrearter her som er utryddet andre steder i Asia, men fra vinduet vårt ser vi ikke noe til dyrene i det hele tatt. Heldigvis skal vi undersøke nærmere og finne ut om det er noen dyreparker i nærområdet eller evt. et annet sted i Vietnam, slik at vi kan få se litt av dyrene likevel.
tirsdag 1. desember 2009
Historie
For mange år siden hadde alle byer sin egen lokale tid, ofte uavhengig av tiden i resten av landet. Da jernbanen ble introdusert i USA, ble det vanskelig å holde styr på rutetabellene siden alle stasjonene hadde forskjellig tid. Det ble derfor i 1883 vedtatt at alle steder innenfor store områder skulle ha felles tid, og slik ble USA delt inn i fire forskjellige tidssoner. Oppfinneren av dette systemet, professor Charles Ferdinand Dowd, tok utgangspunkt i Greenwich-observatoriet utenfor London da han definerte tidssonene. Utgangspunktet som alle de andre tidssonene regnes ut fra er GMT (Greenwich Mean Time), senere kalt CUT (Coordinated Universal Time). Etter hvert har de fleste land tatt i bruk tidssonesystemet.
Når kan vi kontaktes?
Det er selvfølgelig en tidsforskjell mellom Vietnam og Norge. Vietnam ligger 6 timer foran Norge, og for at vi skal være sikre på at dere venner og familie der hjemme ikke ringer midt på natten, har vi bestemt oss for noen klokkeslett som det passer at dere ringer. Dere kan ringe fra 08.00-09.00 (norsk tid) eller fra 14.00-15.00 (norsk tid). Vi har satt opp to tider fordi vi vet at noen av dere er hjemme på dagtid, så da er det fint om dere det gjelder kan ringe fra 14.00-15.00. Slik unngår vi også at alle ringer samtidig.